Anbefaler beredskapssenter for næringslivet etter ekstremværet Hans

Utdrag fra kapittel 6.5.3 om det private næringslivet i DSBs evaluering av ekstremværet Hans:

Ekstremværet Hans påvirket det private næringslivet og bedrifter på ulike måter:

• Bedrifter som ble direkte berørt av naturskader, som flom, skred og lignende.
• Bedrifter som ble indirekte berørt av følgekonsekvenser, for eksempel gjennom utfall på ekom-nettet og strømnettet, sporbrudd på jernbanen og stengte veier.
• Bedrifter som var innenfor farevarslenes områder, og flomprediksjonenes fareområder, og som hadde et stort informasjonsbehov under hendelsen for å ivareta egne verdier, egen beredskap, og egen kontinuitetsplanlegging.
• Bedrifter som bisto med ressurser under håndteringen, for eksempel evakuering med helikopter, anleggsmaskiner for opprydding, matleveranser, reparasjon av strøm- og ekomnett, transportkapasitet, og ekspertise som for eksempel geologer.

Beredskapsressurser er ofte kontrahert av offentlige myndigheter, og har derfor en direkte kontakt med myndighetene i leverandørsporet. En utfordring oppstår gjerne når kapasiteten i eksisterende drifts- og beredskapskontrakter er uttømt, og det er behov for å kartlegge og engasjere ytterligere kapasitet. Ressursoversikter eksisterer i liten grad.

Under håndteringen av ekstremværet Hans, var ulike parter i næringslivet representert både i DSBs samvirkekonferanser og i statsforvalternes fylkesberedskapsråd. Næringslivsrepresentasjon ved samvirkekonferansene viste seg å være lite systematisert og omforent innad i næringslivet.

Underveis i ekstremværet utviklet man derfor en ad hoc-basert samarbeidsmekanisme innenfor rammen av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) og Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR). Målet var å bygge en form for struktur på næringslivssiden, der man samlet seg om en felles situasjonsforståelse og én omforent representant fra næringslivet i hver samvirkemekanisme med myndighetene.

NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) ved regiondirektør har i dag en uformell rolle som næringslivets representant i fylkesberedskapsrådene. Ordningen viste seg å være viktig under håndteringen av ekstremværet Hans da næringslivet samarbeidet tett med andre aktører. Men for at næringslivets representant skal få større legitimitet i fylkesberedskapsrådet, bør denne rollen formaliseres bedre.

Fra næringslivet så man tre formål med ad hoc-organiseringen:

1. Bistå med kartlegging av potensielle beredskapsressurser i næringslivet.
2. Bistå med informasjonsdeling til indirekte berørte bedrifter eller bedrifter i faresonen.
3. Ivareta næringslivets fellesinteresser i de pågående diskusjonene.

Den ad hoc-baserte strukturen baserte seg på at NSO og NSR i samarbeid påtok seg en koordineringsrolle for næringslivet på sentralt nivå. Ikke bare på vegne av NSO og NSR, men også på vegne av sistnevntes eiere: NHO, Virke, Spekter, Rederiforbundet og Finans Norge. NSO og NSR sørget for løpende informasjonsdeling til disse aktørene, koordinerte innspill, og representerte næringslivet med én representant i DSBs samvirkekonferanse.

Erfaringene etter håndteringen av ekstremværet Hans har ført til at NSR har etablert et prosjekt for å videreutvikle ad hoc-strukturen til en fast organisasjon. Prosjektet har foreløpig arbeidstittel Næringslivets beredskaps- og sikkerhetssenter (NBSS). Hovedformålet med NBSS er å skape ett sentralt kontaktpunkt på næringslivssiden, som skal sørge for informasjonsdeling og koordinering av næringslivsorganisasjonene og bedrifter opp mot ulike myndigheter. Et slikt senter vil kunne ha en rolle innen både beredskap, fysisk sikkerhet og digital sikkerhet, og skal etter planen kunne bistå flere ulike myndighetsorgan som har behov for næringslivskontakt.

DSB anbefaler at:

• Aktørene som har behov for bistand fra Sivilforsvaret og Heimevernet, for eksempel statsforvalterne på vegne av kommunene, styrker sin kompetanse på bistandsanmodninger, både prosess og innhold.
• Nødvendig delegert myndighet til bistandsgiver, for eksempel i forbindelse med trafikkdirigering, avklares tidlig i prosessen, og helst i forbindelse med bistandsanmodninger.
• Kommunene bør i større grad involvere de frivillige organisasjonene både i forebyggende beredskapsarbeid, beredskapsråd og i krisehåndtering, siden utnyttelse av en slik ressurs vil styrke håndteringen.
• Næringslivet etablerer ett sentralt kontaktpunkt gjennom Næringslivets beredskaps- og sikkerhetssenter (NBSS) for bedre samordning og koordinering mellom næringsliv og andre sentrale, regionale og lokale aktører. Dette bør gjelde både ved forebygging, beredskaps- planlegging og ved håndtering av hendelser. Samtidig bør fylkesberedskapsrådet vurdere å formalisere næringslivets representasjon i rådet bedre.

Trykk her for å lese hele rapporten.