Etterretningstrusselen mot norske bedrifter

– Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste har i sine åpne trusselvurderinger lenge advart om utenlandsk etterretningsaktivitet mot norsk næringsliv. I praksis ser vi at dette rammer norske bedrifter jevnlig, sier Odin Johannessen, direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd.

I trusselvurderingene nevnes spesielt undervannsteknologi som særlig interessant for utenlandske etterretningsaktører, siden dette kan ha et militært flerbrukspotensial.

– En av våre medlemsbedrifter har over tid varslet oss om at de utsettes for noe som trolig er målrettet og omfattende etterretningsaktivitet. Bedriften utvikler og opererer avansert undervannsteknologi for offshorebransjen. Datasystemene deres utsettes for digitale angrep, teknikere forsøkes rekruttert, og uvedkommende fartøy overvåker operasjonene deres, sier Johannessen.

Næringslivets Sikkerhetsråd har i samråd med berørte medlemsbedrifter valgt å dele de konkrete eksemplene på mistenkelig aktivitet med Dagens Næringsliv. Dette blir presentert i en omfattende reportasje. Målet er å skape økt bevissthet rundt etterretningstrusselen, og styrke det forebyggende sikkerhetsarbeidet i norsk næringsliv.

– Jeg tror mange bedrifter ser på etterretningstrusselen som noe abstrakt og irrelevant, noe de ikke er utsatt for og ikke trenger å forholde seg til. Vi mener derfor det er viktig å dele konkrete eksempler på hvordan etterretningsaktiviteten foregår, for å gi bedrifter økt motivasjon til å beskytte sine verdier mot denne trusselen, sier Johannessen.

Større bedrifter som utvikler sensitiv teknologi er ofte bevisst på at de er interessante for utenlandske etterretningsaktivitet, og har ofte egne sikkerhetsavdelinger til å beskytte seg mot dette.

– Mindre bedrifter, eller bedrifter som tenker at de ikke er interessante, har gjerne ikke det samme fokuset på sikkerhet. Risikoen er da at etterretningsaktører kan benytte deres sikkerhetsmessige svakheter som springbrett mot mer interessante mål, sier Johannessen, og fortsetter:

– Se for eksempel for deg et lite renholdsfirma med utenlandsk arbeidskraft. De er i utgangspunktet ikke interessante for utenlandsk etterretning. Men hvis renholdsfirmaet har oppdrag hos en teknologibedrift, kan de være et springbrett til mer sensitiv informasjon. I verste fall kan sårbare og uskyldige renholdere bli presset til å stjele informasjon.