Falsk trygghet kan koste deg dyrt

Artikkelen er tidliger publisert på BDO Bloggen.

I kjølvannet av slike fryktelige hendelser oppstår alltid en viss utrygghet, og mange kan føle et behov for å trygge seg selv og sine nærmeste. Det man bør huske på er at alle tiltak må være basert på velfunderte og saklige vurderinger. Vurderingene bør gjøres ut fra hvilke verdier man besitter, hvem som kan være interessert i disse verdiene og hvordan beskytter man seg best mot de ulike truslene.

Uten velbegrunnede vurderinger kan man fort ende opp med å få på plass kostbare og ineffektive tiltak, som i verste fall gir en følelse av falsk trygghet.

Bortføringer, eller kidnappinger om man vil, er ofte av stor populærkulturell interesse. Det lages filmer og skrives bøker i hopetall om dette temaet. Man kan derfor la seg forlede til å tro at filmenes eller bøkenes fremstilling av tiltak, er en klok løsning.

Panikk-rom

I Norge fikk filmen «Panic room» fra 2002, betydelig oppmerksomhet. Her til lands lot vi oss fascinere av filmens hovedtema, som dreier seg om et sikkert rom hvor film-familien kunne skjule seg i tilfelle innbrudd. I forbindelse med den gjeldende bortføringssaken har det nok engang blitt satt fokus på denne typen fysisk tiltak. Og ja, slike tiltak kan ha en viss effekt dersom en vurdering tilsier at det er i hjemmet hendelsen kommer til å finne sted. Slike panikk-rom kan også fungere om verdiene man besitter er i ens bolig, men hva angår bortføringer er det nok klokere å se på retningen internasjonalt innen denne formen for alvorlig kriminalitet.

Erfaringen med bortføringssaker internasjonalt er nemlig at de fleste bortføringstilfeller skjer i det åpne rom, altså i forbindelse med bevegelser utendørs. Dermed vil forsterkning av boligen være til liten hjelp. Det må også legges til at eventuelle aktører bruker tid på å kartlegge og overvåke. De mer eller mindre profesjonelle aktørene innen bortføringsbransjen, vil som regel vurdere ofrenes betalingsevne samt mulighet til å lykkes med selve handlingen.

Prosessen med bortføringen begynner lenge før selve handlingen finner sted. Første steget i prosessen er å kartlegge potensielle mål. Informasjon om målene kan man finne i skattelister, på sosiale medier og eventuelle avisoppslag om formuende. I deler av verden ser man at slike vurderinger baseres på potensielle offers sosiale og økonomiske posisjon, eller andre faktorer som materielle goder. Dyre biler, bosted eller om barna går på privatskoler kan derfor anvendes som indikatorer for aktørene. I andre tilfeller har man sett at kidnapperne har fått innside-informasjon om offeret. Det kan være håndverkere eller individer som er ansatt hos offeret.

Dette er «tigerkidnappinger»

Når målet er valgt, vil offeret settes under overvåkning for å kartlegge individets og familiens livsførsel. Forutsigbarhet i daglige rutiner vil forenkle arbeidet for en trusselaktør. Daglige rutiner som daglige pendlerrute til jobb, turen til skole eller regelmessige joggetur gir potensielle kidnappere en gylden mulighet. Det er viktig å huske at selv enkle mottiltak som vanskeliggjør en bortføring, kan være tilstrekkelig for å få en trusselaktør til å vurdere andre mål.

Enkelte grupper vil også være interessert i individer som jobber bank eller pengetransportbransjen.

I disse tilfellene vil familie og nærstående kidnappes for så å presse hovedpersonene til å overlevere tilgang til verditransport eller åpne et hvelv. Slike bortføringstilfeller kalles tiger-kidnappinger. Bortføringen gjennomføres for å muliggjøre en annen kriminell handling.

Uansett om det er enkeltindivider som vil sikre seg selv og sin familie eller selskaper som vil sikre sin ansatte, er det viktigste å redusere risikoen for en potensiell bortføring. Det gjøres med en grunnleggende vurdering av selve risikoen. En slik vurdering må utarbeides i tett dialog med de som er potensielle mål for en slik handling. Tiltakene må tilpasses trusselen, og individenes livsførsel. Man må være bevisst på at enkelte av tiltakene kan medføre store begrensinger på enkelt individers livsførsel.

Heldigvis viser den internasjonale statistikken at Europa opplever kun 1 prosent av alle kidnappinger globalt, og Norge er i liten grad utsatt. Men man skal ikke være naive, og dersom behovet skulle oppstå, har vi i BDO kompetanse fra både sivilt og offentlig arbeidet innen dette feltet. Vi kan bistå med spisskompetanse om slike kriminelle handlinger – FØR de skjer.