Hvordan er samarbeidet mellom politiet og private virksomheter?

Sammendrag

Digitaliseringen av samfunnet fører med seg mange nye muligheter og fordeler som vi alle nyter godt av, samtidig som det også skaper nye sårbarheter som kriminelle og andre ondsinnede aktører utnytter. Norske virksomheter opplever daglig å bli utsatt for mindre alvorlig datakriminalitet, og flere virksomheter har også de siste årene blitt utsatt for alvorlig datakriminalitet som for eksempel dataangrep med påfølgende kryptering og løsepengekrav. Dette stiller nye krav til hvordan de norske virksomhetene jobber med sikkerhet og beredskap, og det utfordrer politiets evne til å løse sine oppgaver knyttet til forebygging, avverging, håndtering og etterforskning av datakriminalitet. Gjennom denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i de menneskelige og organisatoriske faktorene som spiller inn på de norske virksomhetenes samarbeid med politiet, og jeg kom med det frem til følgende problemstilling: «Hvilke faktorer påvirker norske virksomheters samarbeid med politiet når det kommer til forebygging og håndtering av datakriminalitet?»

Litteraturen på området har jeg i all hovedsak hentet fra tradisjonelle teorier rundt menneskeskapte- og organisatoriske ulykker, høypålitelige organisasjoner og sikkerhetskultur. Samtidig har jeg også basert oppgaven på nyere forskning som tar for seg et privat-offentlig samarbeid, satt i en digital kontekst hvor datakriminalitet er en stor trussel for private virksomheter. I tillegg har jeg trukket inn offentlige dokumenter som plasserer politiet i dette landskapet og som tar for seg norske myndigheters tilnærming til digital sikkerhet.

Prosjektet ble gjennomført som en deskriptiv flercasestudie, med deltakelse fra to utvalg. Det ene utvalget representerer personer som sitter sentralt i norske virksomheter når det kommer til digitalt sikkerhetsarbeid og vurderingene rundt samarbeid med politiet, og det andre utvalget representerer personer som jobber med datakriminalitet og digital sikkerhet i politi- og lensmannsetaten, andre offentlige myndighetsorgan og private sikkerhetsselskaper. Datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk av kvalitativ metode inspirert av grounded theory og SDI-modellen, og jeg gjennomførte totalt 18 dybdeintervjuer fordelt på de to intervjuutvalgene. Intervjuene ble transkribert, og videre kodet og kategorisert med bruk av analyseprogrammet NVivo. Etter en omfattende prosess med behandling av datamaterialet satt jeg igjen med et bredt datamateriale som dannet grunnlaget for fire hovedkategorier; «Politiets og datakriminalitet», «Virksomhetenes beredskapsarbeid», «Datakriminalitetens natur» og «Eksterne faktorer». Disse kategoriene har videre dannet grunnlaget for drøfting og konklusjon.