Innspill fra Næringslivets Sikkerhetsråd til ny langtidsplan for forsvarssektoren

Det sivil - militære samarbeid

NSR tar ikke standpunkt til den militære vurderingen og Forsvarssjefens ulike strukturalternativ, men forutsetter at de tilfredsstiller nasjonale og NATOs krav til sikkerhet med ulik grad av rest-risiko. Den senere tids hybride utfordringer har vist at det er meget sannsynlig at de store samfunnsmessige utfordringene vil finnes i sivil sektor. Våre myndigheters legitimitet, og evne til å fatte effektive og tidsriktige beslutninger utfordres på flere, ikke militære, områder. Den sivile sektorens evne og robusthet påvirker også hvordan det militære forsvaret vil virke.

Derfor er det viktig å styrke motstandsdyktigheten i det sivile samfunn. Først og fremst for å øke samfunnets evne til å tåle påkjenninger, men også for å øke effekten av vårt militære forsvar. Skal systemet virke kan ikke en styrking og videreutvikling av sivilt-militært samarbeid bare ivareta en styrking av den militære sektoren. Evnen til sivil-militært, og sektorovergripende samarbeid, må utvikles og forsterkes med gjensidighet. I en hybrid situasjon finnes det trolig flere sivile enn militære løsninger på utfordringen(e).

Hvordan et slikt sektorovergripende samarbeid styrkes, bør også besvares innenfor rammene av neste langtidsplan. Arbeidet bør sees i lys av de erfaringer som er gjort både militært og sivilt etter øvelse Trident Juncture 2018, og den forestående øvelse Digital 2020.

Operasjonaliseringen av sikkerhetsloven, herunder definisjonen av grunnleggende nasjonale funksjoner, og det pågående arbeidet for å utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen (NOU 2019:13 Når krisen inntreffer), er relevant for utviklingen av et slikt samarbeid. Næringslivets ulike sektorer bør med sin unike kompetanse og sine ressurser inviteres med i et slikt arbeid.

Kompetanse

NSR deler Forsvarets bekymring for kompetanse innenfor cyber området, men må presisere at behovet for cyber kompetansen i sivil sektor, ikke kan avstås til militær bruk i en situasjon der det gjennomdigitaliserte sivile samfunn også skal fungere når nasjonen trues militært. Det foregår forsvar mot statlige og ikke-statlige cyberoperasjoner i norsk næringsliv daglig. Ressursene bør i sees i sammenheng. Det bør utvikles solide systemer for kontinuerlig sektorovergripende samarbeid i fred, som kan forsterkes gjennom å utnytte kompetansen i nettverk i krise, konflikt eller krig. Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) nettopp har etablert, er trolig en god arena for å fremme et slikt samvirke. Næringsliv og forsvarssektoren bør sammen fremme et behov for en betydelig styrking av utdanningen innenfor cyber området.

Teknologi og eierskap

I en åpen global markedsøkonomi kan eierskap til sivile bedrifter fort skifte. Utenlandske investorer, kan lovlig kjøpe seg opp i norske børsnoterte selskaper, og på den måten skaffe seg kunnskap om selskapets teknologi og operasjoner. Slik kan skjermingsverdig kunnskap/teknologi og kunnskap om skjermingsverdige operasjoner/samvirke helt legalt havne i feile hender.

Det snakkes mye om hvordan vi kan forhindre tyveri av kunnskap (IPR) i cyber domenet. Ved å kjøpe opp et børsnotert selskap kan man oppnå det samme på lovlig vis.

Konsekvensene kan være alvorlige, ikke bare for den bedriften som er kjøpt opp, men for andre virksomheter oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden.

Siden dette ikke er ulovlig, må det kreves spesiell aktsomhet av aktørene i aksjemarkedet. NSR anbefaler at det i nært samarbeid med næringslivet utredes hvordan denne aktsomheten kan settes i et system.

Kriminalitet

Ulike former for arbeidslivskriminalitet er økonomisk motivert, og representerer utfordringer som det norske næringslivet daglig arbeider for å bekjempe. Det er viktig for troverdighet og legitimitet i samfunnet at bedrifter som ikke følger vedtatte lover og spilleregler i arbeidslivet, ikke tildeles samarbeidskontrakter med forsvarsektoren.

Krigens folkerett

Distinksjonsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i Internasjonal humanitær rett. Lovlige mål må skille seg fra sivile personer og objekter. Dersom det sivil-militære samarbeidet utvikler seg slik at dette kan bli et problem, må løsninger finnes slik at ikke de som omfattes av prinsippet mister sin beskyttelse, og prinsippet mister sin intensjon, hensikt og effekt.

Oppsummert

NSR vil takke for denne muligheten til å levere innspill til utviklingen av ny langtidsplan for Forsvarssektoren. Skal forsvaret vårt styrkes, krever det et godt og gjensidig samarbeid mellom offentlige og private aktører, og mellom sivile og militære kapasiteter. Hensyn og prioriteringer er gjensidig, og må gå begge veier. Dersom den hybride trusselen er størst, må den utfordringen kunne løses med det mest hensiktsmessige virkemiddelet. Det kan være sivilt, og det behøver ikke være statelig.

Norsk næringsliv kan med alle sine ressurser og sin vilje utgjøre en betydelig styrke i utviklingen av et fremtidsrettet og moderne nasjonalt forsvar.