Ny rapport om arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen
23. jun 2021
Lesetid: 1 min
A-krim senteret i Oslo har nylig utgitt rapporten "ARBEIDSLIVSKRIMINALITET I BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN I OSLO OG VIKEN- kriminelle aktører og utnyttelse av arbeidstakere".
Dette er tankevekkende informasjon om et tema de fleste av oss bare hører om på nyhetene. Skal det bli bedre, må vi gjøre mer enn som så.
Årlig omsetter privatmarkedet i bygge-bransjen for om lag 150 milliarder kroner. Pengene går til bygging, renovasjon og oppussing av boliger og hytter. De fleste forbrukere ønsker å bruke seriøse håndverkere, men tilbakemeldinger viser at mange opplever det som krevende å sikre at en kjøper tjenester fra seriøse leverandører.
Denne rapporten belyser hvordan 29 aktører innen bygg- og anleggsbransjen i Oslo og deler av Viken utnytter utenlandske arbeidstakere og begår andre former for arbeidslivskriminalitet.
Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for samfunnet og defineres som: «handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergrave samfunnsstrukturen».
Aktørene som omhandles i rapporten utnytter utenlandske arbeidstakere og begår også andre former for arbeidslivskriminalitet. Kun et fåtall av aktørene er uten straffehistorikk innenfor ulike kriminalitetsområder.
Utnytting av utenlandske arbeidstakere og andre former for arbeidslivskriminalitet gir de kriminelle aktørene et konkurransefortrinn i forhold til seriøse aktører. Deres kriminelle virksomhet fører også til negative konsekvenser både for enkeltindivider og samfunnet.
Flesteparten av aktørene opererer primært i forbrukermarkedet, og det som i rapporten kalles privatmarkedet, og flere har tilknytning til virksomheter som er begjært konkurs. Flertallet av arbeidstakerne er EØS-borgere fra Øst-Europa har begrensede norsk- og engelskkunnskaper og mange er registrert med d-nummer. Aktørene begår annen arbeidslivskriminalitet i form av uteholdt omsetning, NAV-bedrageri, utnyttelse av permitterings- og kompensasjonsordningene og konkurskriminalitet. Det foreligger indikasjoner på at flere av virksomhetene bruker stråpersoner for å skjule det reelle eierskapet.