Nye terrorangrep – er vi forberedt?

https://www.pst.no/globalasset...Illustrasjonsfoto: Erik Inderhaug

Terrorhendelsene i høst

Fredag 16. oktober ble læreren Samuel Paty brutalt knivdrept og lemlestet utenfor Paris. Torsdag 29. oktober ble tre mennesker drept med kniv i og ved en kirke i Nice. Mandag 2. november ble seks områder i sentrum av Wien angrepet samtidig med vilkårlig skyting. Fire mennesker ble drept og et titalls mennesker skadd.

Angrepene denne gangen kommer fra enkeltpersoner med kniv og stikkvåpen samt små grupper med skytevåpen, i samsvar med utviklingsmønsteret vi har sett for terroren i Europa de siste årene. Tidligere har vi også sett at det er relativt enkelt å gjøre vanlige kjøretøy om til våpen for massedrap. Denne typen terror er direkte og brutal, utført med enkle midler og skjer gjerne uten forvarsel. Enkeltvis og i små grupper kan terroristene gå under sikkerhetsmyndighetenes radar. PST velger å holde trusselnivået i Norge lavt, men skjerpet, og politiet er gitt midlertidig bevæpning som følge av skjerpelsen.

Man kan se at angrepene retter seg mot steder der mennesker samles, og at kirker og synagoger ofte utpekes som symbolske mål blant jihadistene. I 2015 og 2016 ble også kultur- og idrettsarrangementer, hoteller, museer og flyplasser angrepet. Vi har også sett at høyreekstreme terrorister retter sine angrep mot moskeer.

Er vi godt nok forberedt?

NSR sikringsutvalget ønsker å understreke at terrortrusselen i Norge er lav, og vi vil forsterke myndighetenes budskap om at Norge fortsatt i all hovedsak er et særdeles trygt land å bo i. Selv om det er naivt å tro at et terrorangrep ikke kan skje her, er samfunnsstrukturene våre og trusselbildet vårt ikke sammenlignbart med for eksempel Frankrike. Disse hendelsene gir oss først og fremst en anledning og grunn til å tenke gjennom på nytt om vi har gode nok beredskapsplaner i samfunnet, og sikring rundt områder som kan være spesielt utsatt.

Virksomhetenes ansvar

Terrormålene de siste årene synes i stor grad å være enkeltmennesker fremfor virksomheter og institusjoner. Terroristene søker likevel til steder der mennesker samles for å ramme sine ofre, og dette kan være kafeer, kirker, synagoger, idrettsarenaer eller konsertlokaler. Det er rimelig at slike virksomheter vurderer muligheten for at de kan bli involvert i hendelser, og utarbeider beredskapsplaner for denne typen scenarioer. Har religiøse samfunn forberedt seg på hvordan de vil reagere dersom de blir utsatt for tilsvarende terrorhandlinger som i Nice? Har innehavere og ansatte på serveringssteder og butikker tenkt gjennom hva de vil gjøre dersom en situasjon oppstår i virksomheten eller i nærheten av dem? Planer for lockdown, evakuering og sikring av publikum, innarbeidede varslingsrutiner til politiet og trening av ansatte i førstehjelp og krisehåndtering er blant de forebyggende tiltakene som kan gjennomføres relativt enkelt og med små kostnader for virksomhetene. I en reell situasjon kan slik beredskap gjøre stor forskjell.

Mange institusjoner og virksomheter i Norge har gjort gode sikringsrisikoanalyser. Mange har også utarbeidet sikkerhetsstrategier og beredskapsplaner. Imidlertid avdekker Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO) som utføres av NSR hvert annet år, at altfor mange ikke gjør det.

God anledning

Selv om de brutale terrorhandlingene denne gang forsvant litt i nyhetsbildet og selv om vi oppholder oss et stykke unna hendelsenes sentrum, er de likevel ubehagelig nærme når vi vet at også vårt samfunn kan være utsatt for terrorhandlinger. La oss gjøre uroen om til noe konstruktivt, og søke gode råd og utarbeide solide og realistiske sikkerhetsstrategier og beredskapsplaner for denne typen handlinger og andre mulige hendelser. Alle virksomheter som er lokalisert i områder der mennesker naturlig ferdes, burde benytte denne anledningen til å gjøre slike vurderinger. Den reviderte veiledningen i terrorsikring som ble utgitt av Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Politidirektoratet i 2015, kan være et godt sted å starte. Det er et ansvar vi har både overfor oss selv som virksomheter og våre ansatte, og for samfunnssikkerheten generelt.