Sikkerhetsfaglige råd

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet la i dag fram sine Sikkerhetsfaglige råd, som skal beskrive sikkerhetstilstanden frem mot 2030.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er i kraftig endring. Russlands brudd med Vesten er et eksempel. Kinas langsiktige geopolitiske ambisjoner et annet. På mange måter er det en verdikamp som utspiller seg. Demokratier er under press. De er utsatt for dynamiske og sammensatte trusler som ligger under terskelen for væpnet konflikt, men som

likevel utfordrer oss. Statssikkerheten må ta høyde for mer enn konvensjonelle styrker de neste årene. Styrkeforholdet vil defineres vel så mye av forsprang innen teknologi, strategiske oppkjøp, eierskap,

forsyningslinjer, forskning og utvikling. De som leder an i teknologikappløpet, får naturlig fortrinn i spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet.

I sikkerhetsfaglig råd er vårt utgangspunkt at fremmede staters og trusselaktørers bruk av teknologi kan komme til å utvikle seg raskere enn åpne demokratiers evne til å beskytte seg. Autoritære regimer vil kunne utnytte informasjonsteknologi på måter som rammer demokratier med åpne informasjonsmiljøer hardest.

Vi trenger en mer trusselbasert «føre var»-tilnærming for å hindre at uønskede aktører får fotfeste i Norge. For myndighetene og staten betyr det å ta tøffere beslutninger og stanse en del aktivitet før den utfører skade. Dette kommer til å utfordre næringsliv og politiske ledere, som må stå i presset mot åpenlyse og fordekte handlinger, lovlige og ulovlige. Myndighetene – og virksomheter i hele Norge – må stoppe aktiviteter som kan utvikle seg til akutte trusler mot nasjonal sikkerhet.

Samtidig er klimasaken vår tids største utfordring. Den er en eksistensiell trussel i seg selv, med forventede endringer i levevilkår for svært mange mennesker på jorden. Teknologi vil spille en avgjørende rolle også her. Den vil gi nye styrkeforhold, med fordeler for de som blir vesentlige aktører. På den annen side øker det sikkerhetsrisikoen

for de som ikke henger med i utviklingen av klimateknologi. De sikkerhetsfaglige utfordringene de neste årene drives dermed av en rekke flere faktorer enn tidligere. Det skaper et stadig mer komplekst bilde som vil kreve mer av oss de neste årene enn vi er dimensjonert for i dag. Gapet mellom trusselaktørenes aktivitet og sikkerhetsarbeidet øker. Norge trenger ambisiøse målsetninger for nasjonal sikkerhet frem mot 2030.

Norge har et godt utgangspunkt. Vi er en ressurssterk nasjon med grunnleggende demokratiske verdier. Vi har sterke allianser i NATO, hvor vi selv leverer vesentlige bidrag. Men tempoet, styringen og beslutningskraften i avgjørende sikkerhetsspørsmål må opp. Beredskap må bygges i fredstid, og nå må vi prioritere tiltak som sikrer et motstandsdyktig Norge, skriver Sofie Nystrøm i sitt forord.

-NSM beskriver en virkelighet det er lett å kjenne seg igjen i. Deres råd bør lyttes til, sier Odin Johannessen, direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd.