Smitte-appen må vi fortsette å bruke

15. juni fortalte FHI at de sletter all data innsamlet gjennom Smittestopp grunnet kritikk fra Datatilsynet. Kritikken peker på at appen driver masseovervåkning ved å samle inn posisjonsdata og informasjon om hvem brukeren er i nærheten av. Poenget som fremlegges er at dette ikke er godt nok anonymisert, og at inngripenen dermed ikke forsvarer nytteverdien av appen.

Dersom smitten igjen sprer seg ukontrollert vil det være svært utfordrende for næringslivet, for at de skal bli best mulig skjermet mener Næringslivets Sikkerhetsråd at det er essensielt at vi fortsetter å utvikle verktøy for smittesporing, slik at vi har bedre kontroll og kan holde næringslivet i gang på en trygg måte.

Av all kritikken som rettes mot Smittestopp er det mye som er relevant eller bør diskuteres for å sikre god bruk, men de overnevnte poengene, som gjør at FHI faktisk må slette all data brukerne har akseptert å gi fra seg, treffer altså i like stor grad samtlige apper vi har installert

11. mai delte vi en kronikk fra Dagsavisen, hvor vi pekte på paradokset i hvordan vi deler dataene våre. Vi deler ukritisk informasjon til enhver app eller søkemotor fordi vi får mer eller mindre praktiske og nyttige tjenester tilbake. Dette kaller vi ikke masseovervåkning, selv om enorme mengder datainnsamling foregår. Som forbrukere velger vi i stor grad å ikke forholde oss til dette. Det er sannsynlig at enhver app du har installert vil kunne hente frem langt mer data og informasjon om brukeren enn det Smittestopp kan. Se artikkelen NRK delte 9. mai, "avslørt av mobilen" hvor en bruker blir sporet gjennom apper han selv har valgt å bruke.

Vi gir fra oss personlige opplysninger i andre apper

Smittestopp har derimot noe så sjelden som tydelig avgrensning og krav til bruk, og til og med et myndighetsapparat, inkludert Datatilsynet som sikrer dette bak seg. Hvorfor er vi så redde for totalovervåkning når det er snakk om den mest kontrollerte formen for datainnsamling vi forholder oss til i hverdagen? Ser vi på alle andre apper vi forholder oss til vil vi drukne i liten skrift når det gjelder bruken, lagringen og type informasjon vi gir fra oss. Disse bør vi definitivt gjennomgå for å unngå masseovervåkning fra private selskap. Datatilsynet viser godt og viktig arbeid vi kommer til å trenge mer av fremover, men bør sak nummer en være statens beredskapsløsning?

Hva kunne vært gjort annerledes?

Dersom FHI hadde brukt Datatilsynets veileder for å etterleve krav om personvern fra starten av hadde vi kanskje ikke stått i dette veiskillet. Når vi likevel står i denne situasjonen håper vi at FHI fortsetter sitt arbeid på en tilfredsstillende måte, og at motivasjonen og tilliten til innbyggerne for å benytte seg av Smittestopp og for å stole på myndighetene i fremtiden ivaretas.

Vi mener at nytteverdien av ulempene med frivillig informasjonsinnsamling fremdeles bør utfordre ulempene datatilsynet peker på. Det er i krisens bølgedal vi har handlingsrom til å skape beredskap. Det verste som skjer om vi fortsetter å bygge Smittestopps database er tross alt at vi ikke når en bølgetopp, men er rustet for en i fremtiden.