Ulovlig fremmedstatlig aktivitet må forebygges og avdekkes på samme måte som terror

Fra 11. september til stormaktsrivalisering og Ukraina-invasjon

I oktober 2022 ble José Assis Giammaria arrestert på vei til Universitetet i Tromsø. Her jobbet Giammaria som ulønnet gjesteforsker. PST mistenker Giammaria for å være GRU-offiseren Mikhail Valerjevitsj Mikusjin og at han drev med ulovlig etterretning. Samme måned ble det gjennomført to arrestasjoner av russiske menn for ulovlig fotografering med drone. Disse tilfellene er ikke enestående.

I Etterretningstjenestens og PSTs trusselvurderinger trekkes fremmede stater og terror frem som de største truslene mot Norge. Terror har siden 9/11 vært en åpenbar trussel, mens fremmede stater har vært et tema siden den kalde krigen. Med den kalde krigens slutt, og med en eskalerende global krig mot terror, så mistet frykten for fremmede stater noe av sin slagkraft. Skal vi tro trusselvurderingene bør denne frykten melde seg igjen – trusselen knyttet til ulovlig fremmedstatlig aktivitet er i aller høyeste grad til stede. Det betyr at ulovlig fremmedstatlig aktivitet må forebygges og avdekkes på samme måte som terror. Her spiller det norske finansielle systemet en nøkkelrolle.

Både terrorfinansiering og finansiering av ulovlig fremmedstatlig aktivitet er omfattet av straffeloven, men i 2009 blir terrorfinansiering spesifikt tatt inn i Hvitvaskingsloven. Med dette blir terrorfinansiering og hvitvasking likestilt. Bakgrunnen for denne likestillingen forklares i forarbeidene til Hvitvaskingsdirektivet 2005. Her beskrives terrorfinansiering som «en klar risiko for det finansielle systems integritet, virkemåte, omdømme og stabilitet». Det virker imidlertid som om finansiering av ulovlig fremmedstatlig aktivitet har falt av lasset. Det er forståelig at terrorfinansiering var høyt på agendaen på 2000-tallet sammenliknet med spionasje, men i lys av dagens trusselsituasjon fremstår denne utelatelsen som en alvorlig forglemmelse. Bruk av det norske finanssystemet til å finansiere spionasje, sabotasje og påvirkning, vil ha samme skadevirkning som hvitvasking og terrorfinansiering. Vi bør ikke måtte vente på storskala sabotasje mot norsk olje og gass før vi stiller krav til forebygging og avdekking.

Bruken av det finansielle systemet i spionasje

Finansiering av ulovlig fremmedstatlig aktivitet må ikke ses på som et teoretisk konsept. I Sverige ble Peyman og Payam Kia i januar dømt for spionasje til fordel for den russiske etterretningsorganisasjonen GRU. I en artikkel i VG opplyses det at «brødrene har hatt store beløp som har gått gjennom kontoene deres, i tillegg til store kontantstrømmer i amerikanske dollar». I dette tilfellet har dermed det svenske finansielle systemet blitt brukt for å muliggjøre spionasje.

Gjesteforskeren og GRU-offiseren Mikusjin, ble ikke lønnet av Universitetet i Tromsø. For å opprettholde sin aktivitet har Mikisjin vært avhengig av andre midler. Dette må antas å ha involvert bruk av det norske finansielle systemet. DNV-ingeniøren som i august 2020 ble tatt for å gi informasjon til en russisk etterretningsagent, gjorde dette i bytte mot kontanter. Disse kontantene ble sannsynligvis integrert i ingeniørens personlige økonomi.

I følge Finans Norge er Norge blant verdens mest kontantløse samfunn. Aktører som gjennomfører ulovlig fremmedstatlig aktivitet i Norge vil derfor måtte benytte seg av det norske finansielle systemet som ledd i denne aktiviteten. Hvitvasking kan enten brukes for å tilgjengeliggjøre ulovlig ervervede midler for aktører til stede i Norge, eller brukes med formål om å fordekke opprinnelsen til ellers rene midler av hensyn til den utøvende aktørens dekkhistorie. I Mikusjins tilfelle vil begge formålene kunne være til stede.

Man kan argumentere for at det allerede eksisterer forebyggende tiltak gjennom sanksjonsregelverk. Det er riktig, men her må man skille mellom mål og middel. Både hvitvasking og sanksjonsomgåelser er i realiteten midler for å oppnå noe annet – tilgang på ressurser. I den økonomiske sfæren kan man se på terrorfinansiering og finansiering av ulovlig fremmedstatlig aktivitet som målet i seg selv – det som må avdekkes. Målet er nådd når midlene er disponible til enten terrorformål eller for en fremmedstatlig aktør med ulovlige hensikter. For å forebygge at disse målene blir nådd, er det nødvendig å overvåke nettopp slik aktivitet.

Myndighetene må tette en åpenbar sårbarhet

Russisk, kinesisk og andre staters ulovlige aktivitet i Norge er en reell trussel mot norsk sikkerhet på lik linje med terror. All slik aktivitet vil kreve ressurser og må finansieres. Terrorfinansiering er spesifikt nevnt i Hvitvaskingsloven, og det stilles dermed krav til forebygging og avdekking. Finansiering av ulovlig fremmedstatlig aktivitet er ikke nevnt i lovverket. Er dette en uadressert sårbarhet i Norges totalforsvar? I så fall må dette endres.

Den tydeligste verdien av eksplisitt å nevne terrorfinansiering i Hvitvaskingsloven, er fokuset og ressursene som medfølger. Dette kommer til syne ved at terrorfinansiering er nevnt som satsningsområder i årsrapportene til Norges tre største banker: DNB, Nordea og Danske Bank. Norske finansinstitusjoner ønsker med all sannsynlighet ikke å la seg utnytte til russisk eller kinesisk ulovlig aktivitet på norsk jord. Det kan imidlertid ikke forventes at de bruker ressurser på forebygging og avdekking uten at det stilles krav til det. Det må kunne forutsettes at ved å pålegge finansinstitusjoner å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering, så blir dette i praksis vanskeligere. En logisk konsekvens er at inkludering av finansiering av ulovlig fremmedstatlig aktivitet i lovverket vil gjøre også denne type aktivitet vanskeligere. Dette kan bidra til å gjøre det norske finansielle systemet mer robust.

Er det behov for en lovendring? Kanskje – men det vil ta tid, og dagens trusselbilde krever handling. I praksis er de nødvendige mekanismene allerede til stede. Finanstilsynet og Økokrim må veilede finanssektoren og bruke sin myndighet i kraft av eksisterende lovverk til å stille krav. Banker og finansinstitusjoner må gis klare beskrivelser av fremmede staters Modus Operandi innenfor finansieringsdomenet, samtidig som det utvikles gode indikatorer på at slik aktivitet er til stede. Negative indikatorer er vel så viktige som positive indikatorer. Finanstilsynet og Økokrim må være proaktive. På mange måter er finanssektoren deres øyne og ører ute i samfunnet. Disse må tas i bruk. Da vil Norge bli litt tryggere.