Vold på arbeidsplassen

Terrorbomben og -drapene 22. juli 2011 traumatiserte et helt samfunn. Den dypt tragiske hendelsen i på NAV-kontoret i Bergen der en ansatt døde og én ble såret etter knivstikking påvirker hele virksomheten og berører et helt samfunn. Slike hendelser er selvfølgelig verst for dem som blir direkte utsatt for det, men det har ringvirkninger og ettervirkninger blant andre indirekte berørte som er svært alvorlige i virksomheten og langt utenfor. Det påvirker tryggheten og tilliten i virksomheten og i samfunnet.

Et trygt samfunn

Norge er et tillitssamfunn. Nordmenn stoler på myndighetene og på hverandre. Vi ønsker at det skal være slik. Eventuelle sikringstiltak skal ikke være synlige og lokaler og virksomheter skal gi preg av at man stoler på folk. Imidlertid opplever vi av og til situasjoner og handlinger i samfunnet som setter denne intensjonen på prøve.

Statistikk

Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) forteller om at 13% av virksomhetene har en eller flere ansatte som har vært utsatt for vold eller trusler om vold i arbeidet. I forbindelse med Krisino (Kriminalitets og sikkerhetsundersøkelsen i Norge), som NSR har samlet inn og presentert annet hvert år siden 2009 viser at 63% i helse og sosialyrker i offentlig sektor har vært utsatt for dette. Tilsvarende tall for offentlig administrasjon er 44% og 27% i undervisning. I overnattings- og serveringsbransjen er tallet 16%. 92% av volden eller trusler om vold er utøvet av eksterne brukere av tjenesten.

Verdien av trygghet

Denne artikkelen handler ikke om NAV eller hendelsen i Bergen. Mitt inntrykk er at NAV har gjort mye i sine lokaler og i sine lokaler og hadde allerede for mange år siden et program for å unngå slike situasjoner og beskytte mot dem.

Uansett hvor mye vi beskytter oss vil trusselsituasjoner oppstå. Det virker uunngåelig at institusjoner som møter klienter og pasienter på sitt mest desperate, sårbare og ubalanserte vil oppleve voldshandlinger og trusler. Samtidig har ansatte i virksomheter som er spesielt utsatt for denne typen vold krav på beskyttelse og en trygg arbeidssituasjon.

I slike tilfeller er det viktig ikke bare å innføre fysiske sikringstiltak for å redusere konsekvensen av en trusselsituasjon og sikre liv og helse, men også innføre tiltak for å hindre at voldssituasjoner oppstår. Trygghet er en svært viktig verdi og alt man kan gjøre for å sikre denne verdien er viktig. Manglende trygghet kan føre til økt sykefravær, manglende rekruttering, dårlig og mangelfull saksbehandling, og generelt ubehag i tjenesten.

Derfor er det viktig at farlige situasjoner bør avverges så tidlig som mulig. Mange av sikringstiltakene bør rettes mot forebygging av at voldssituasjoner oppstår. Dette gjelder ikke bare NAV, men også en rekke bransjer som for eksempel tjenester som involverer håndtering av kontanter, vare- og persontransport, kriminalomsorgen, psykiatrien, de som arbeider alene, de som jobber veldig sent eller veldig tidlig, vekterbransjen, politi, ambulanse og brann- og redningstjenesten.

Risikovurdering

Alle slike virksomheter skal gjennomføre risikoanalyser som fokuserer på tilsiktede uønskede handlinger. Dette er hjemlet i arbeidstilsynets forskrift om utførelse av arbeid.

Verdivurderingen i en risikovurdering bør inkludere arbeidstakernes liv, helse og oppfattelse av trygghet som konkrete verdier. Vi vet at sikkerhet ikke er det samme som trygghet og omvendt og hensynene krever forskjellige beskyttende tiltak. Det er også viktig at en risikovurdering anbefaler konkrete risikoreduserende tiltak. En risikoanalyse som ikke anbefaler sårbarhetsreduserende tiltak som beskytter definerte verdier mot definerte trusler er lite anvendelig. Hvilke tiltak kan beskytte tryggheten?

Tiltak

Proaktive tiltak etableres for å redusere sannsynligheten for at en voldssituasjon oppstår. Reaktive tiltak etableres for å redusere konsekvensen av en voldssituasjon etter at den har oppstått.

Det er proaktive tiltakene som har størst virkning på tryggheten, men de krever også mest ressurser og kan være potensielt problematisk. Tiltak som overvåking, utestengelse, profileringer etc. er proaktive tiltak som man i ekstreme situasjoner kan måtte ty til. Men tiltak som opplæring og øving av ansatte, vakter og resepsjonist i profilering og konflikthåndtering er uproblematiske og kloke forebyggende tiltak.

Reaktive tiltak er mer normale sikringstiltak som vakthold og resepsjon, elektroniske sikringstiltak og fysisk tilrettelegging og sikring av lokalene. Løpende opplæring og øving av ansatte og etablering og oppfølging av rutiner og planer for evakuering, sikkerhet og beredskap. Slike tiltak kan påvirke tryggheten både i positiv og negativ retning, men må gjøres med tanke på hvilket preg man ønsker å gi overfor ansatte og brukere.

Hvordan går man frem?

Det finnes gode rådgivere i Norge som kan bistå i dette arbeidet, men det viktigste er at et slikt arbeid gjøres bevisst av virksomheten selv med tanke på hvilke verdier man skal beskytte og hvilket preg man ønsker å opprettholde. En konsulent kan ikke gjøre denne vurderingen og dette arbeidet for virksomheten. Arbeidet med å utarbeide sikkerhets- og beredskapsplaner må involvere både ledelse, ansatte i en virksomhet og brukere av et tilbud for å kunne være balansert med bistand fra rådgivere og politi.